F°royskir fiskimenn uttanlands
 FRAMS═đA                         
 VIđTěKUR FELAGSINS    
 UM FELAGIđ                    
 ENDAM┴L FELAGSINS    
 NEVNDARLIMIR    
 T═đINDAYVIRLIT                
FELAGIđ FěROYSKIR
FISKIMENN UTTANLANDS
Postboks 79 396
110 Tˇrshavn

Forma­ur:
Einar Martin Hammer
ehm@olivant.fo
Telefon: 28 67 02


Limagjaldi­ fyri 2020 er 400,- KR. fyri alt ßri­.

Limagjaldi­ skal flytast ß konto: 9181 - 44 20 278.

LOGO


  26-10-2011

Kunning um ˙tisiglarar




Ta­ tykist sum vitanin um ˙itsiglarar er sera lÝtil, bŠ­i millum almenningin og Ý pressuni, men sanniliga eisini politikkarar tykast vita Ý minna lagi um ein vinnuveg, sum uttan iva hevur stˇran třdning fyri f°royska b˙skapin.
F°royskir ˙tisiglarar sigla undir ymiskum skipanum og hava ymiskar skattligar fortreytir.

Her eru nakrar av teimum.


Frßlandavinna og handilsskip
DIS ľ Dansk Internationalt Skibsregister: J˙st hesa skipanina er helst ikki so nˇgvur ivi um. Flestu kenna hesa og vita at l°narliga er hetta ein nettoskipan og hesir gjalda ikki innt°kuskatt Ý F°royum. Ymsar avtalur eru millum londini. Atli Dam g°rdi, Ý sÝni tÝ­ sum l°gma­ur, avtalu vi­ danir um, at rÝkisveitingin skuldi hŠkka­ 50 miljˇnir Ý samband vi­ DIS. Avtala er eisini um endurindan av rentustu­li osfr. ═ 2009 endurrinda­i Udligningskontoret umlei­ 3 miljˇnir til Taks.

NIS ľ Norsk Internationalt Skipsregister:
Hendan ver­ur ofta mistikin fyri at vera lÝk DIS. Ta­ er hon als ikki. Hetta er bruttoskipan, har sjˇfˇlkini kunnu vera skattskyldug til Noregs ella, Ý okkara f°ri, til F°roya. Her ver­ur gj°rdur munur ß skipaslagi. ┴ skipum Ý supply/altjˇ­a flutningi hevur Noregi rŠtt til skattin. ┴ °r­um, td. AHTS (Anchor Handling Tug Supply vessel), Seismikk, Sleiparar osfr, krevur Noregi ikki skattin. Skil hetta hv°r i­ kann, serliga tß AHTS skip eisini kunnu sigla supply.
F°royingar Ý NIS eru skattskyldugir til F°roya eftir ž 25b Ý skattalˇgini. Tˇ ver­ur skattur, goldin Ý Noregi, drigin frß F°royska skattinum. ╠ summum f°rum kann Taks krevja skattin aftur ˙r Noregi.

NOR ľ Norsk OrdinŠrt Register:
Tann vanliga norska skrßsetingin. Innanfyri norskt sjˇ°ki hevur Noregi fullan rŠtt til skattin, sambŠrt norskari lˇg og tvÝskattasßttmßlum. Uttanfyri norskt °ki, tilskilar Noregi sŠr rŠttin til skattin ß supply/altjˇ­a flutningi, eins og Ý NIS.
Eins og Ý NIS eru sjˇfˇlk Ý NOR, undantiki fyri arbei­i inni ß norskum sjˇ°ki, skattskyldug Ý F°royum eftir ž 25b Ý skattalˇgin. Eisini her vi­ frßdrßtti fyri evt. skatt goldnan Ý Noregi.

FAS ľ F°roysk Altjˇ­a Skrßseting:
Ikki eigur at vera ney­ugt at kunna um hetta. Ein r˙gva av f°royskum og ˙tlendskum skipum eru Ý skrßsetingini. Meira enn 500 f°royingar hava starv vi­ hesum skipum. Tey rinda 35 % Ý skatti, men sum ein li­ur Ý at draga ˙tlendsk skip inn Ý skipanina, fßa rei­arÝini skattin endurgoldnan. Sjßlv skipanin hevur vŠl av innt°kum, eins og avleiddar vinnur, so sum umbo­an, management og crewing. Eisini Skipaeftirliti­ hevur vŠl av innt°kum av FAS. Leggjast kann afturat at st°rsti parturin av peninginum, sum her ver­ur vunnin, kemur ˙r ˙tlandinum. Bara ein minni partur kemur ˙r f°royska peningakervinum.

Onnur fl°gg:
Nakrir f°royingar sigla undir °r­um fremandum fl°ggum. Malta, Panama, Liberia osfr. Hesi eru fult skattskyldug til F°roya eftir ž 25b Ý skattalˇgini.

Sosial trygging:
SambŠrt Nordisk Konvention skulu °ll vera tryggja Ý arbei­slandinum. Tvs at f°royingar, sum sigla vi­ norskum skipum, skulu gjalda til norsku Folketrygden (7,8 % av l°nini). Um tey eru sosialt tryggja ar­asta­ni, kunnu tey s°kja um at fßa ar­a tryggingina endurgoldna. F°royskir skattgjaldarar skuldu veri tryggja­ir Ý F°royum og kunnu sostatt s°kja almannastovuna um at fßa endurgoldi ta­ i­ rinda ver­ur til Folketrygden. Hetta er tann formella reglan. ═ praksis er ta­ ikki so.

Nˇgv norsk rei­arÝ krevja at fˇlki­ er limir Ý Trygden. Heilt einfalt fyri at sleppa undan at taka­ ßbyrgd, um fˇlk gerast sj˙k ella fßa ska­a.
Harafturat er ikki samsvar millum norska og f°royska lˇg/sosiala trygging. Noregi hevur Trygd og pensiˇnsskipanir og Ý F°royum hava vit Als, samhaldsfasta eftirl°nargrunnin, barsilsgrunn, heilsutrygd. Og kanska okkurt anna­ eisini. Ta­ er ikki heilt greitt, hvussu hesar skipanir samsvara. Onki er at ivast Ý at Folketrygden er nˇgv betur enn f°roysku skipanirnar, tß umrŠ­ur s˙ku, endurgjald vi­ dey­a, loss of license og arbei­sloysi.
Men pensjˇnsparturin er bara galdandi frß 60 til 67 ßr.
Ta­ er eitt avgj°rt ynski, millum f°roysk sjˇfˇlk Ý Noregi, at sleppa at draga inngj°ld til Folketrygden frß skattskyldugu innt°kuni Ý F°royum. ┌tgj°ld ha­ani eru j˙ skattskyldug her. Fyribils hevur Taks nokta fyri hesum, grunda ß galdandi lˇggßvu.

Trupulleikar hjß siglandi Ý frßlandavinnu og vi­ handilsskipum

Her havi eg ikki tiki­ vi­ fiskimenn uttanlanda. Eg veit ov lÝti­ um teirra vi­urskifti. Men fiskimenn hava sÝtt felag og H°gni Waag H°gnesen er helst tann rŠtti at kunna um hetta.

DIS:
Her tykist ikki vera naka­ at finnast at. Tˇ so, av og ß stingast r°ddir upp um at skatta DIS-innt°kur. Hetta ˇrˇgvar fˇlk og er helst eisini Ý strÝ­ vi­ galdandi avtalur.

NIS og NOR:
Ein stˇrur trupuleiki her, er umsitingin hjß Taks. Hˇast skatting eftir ž 25b er sera einf°ld og lÝka einfalt skuldi veri­ at drigi norska skattin frß, tykist ta­ vera ov trupult hjß Taks at umsita. TÝ hˇast norski skatturin ver­ur drigin sjßlvvirkandi frß l°nini og fˇlk rinda f°royska partin av skattinum, fßa tey stˇrar ˇgrunda­ar rokningar, Ý 100 ľ 200.000 klassanum, frß Taks. Summi eru so miki­ at sŠr komin at tey nokta at gjalda. Og so hv°rva rokningarnar. ═ °llum f°rum tann parturin, sum var av ˇr°ttum. Men summi eru meira sp°k. Tey gjalda bara. Summi teirra sÝggja helst ongantÝ­ pengarnar aftur, tÝ Taks kemur ikki afturumaftur av sÝnum eintingum. Men Ý summum f°rum ver­ur hetta rŠtta, tß Taks hevur avklßra vi­urskiftini vi­ norska skattavaldi. Men tß hava so hesi fˇlk havt pengar standandi hjß Taks, heldur enn hjß sŠr sjßlvum.
Hetta vi­f°rir ein stˇran ˇtryggleika millum sjˇfˇlk, tÝ hvat man Taks fara at finna uppß nŠstu fer.

Hetta f°rir eisini til ˇney­ugt strÝ­ og frustratiˇnir, sum aftur f°rir til °­i mˇtvegis Taks. Tß ver­ur alt, sum Taks ger, skeivt. Eisini ta­ sum Taks, hˇast alt, ger rŠtt.
At Taks so hevur vavt fl°kjuna vi­ sokklum og skipasl°gum uppÝ, ger ikki st°­una einfaldari. Um fˇlk eru vi­ einum skipi Ý supply ella AHTS, ß norskum, enskum, donskum ella afrikanskum sokkli, eigur so ikki at gera skattligan mun Ý f°royum, burtursŠ­ frß um skattur er goldin Ý ˙tlandinum ella ikki.

Onnur fl°gg:
Hesi eru, sum nevnt omanfyri, skatta eftir ž 25b Ý skattalˇgin. N˙ hevur Taks gj°rt av, vi­ ┴setingarlˇgini ž 1, stk. 2 sum grundgeving, at fˇlk undir ž 25b ikki hava rŠtt til samd°gurfrßdrßtt sambŠrt Skattalˇgini ž 33 nr. 12 og Kunnger­ nr. 21 frß 14. Mars 2005 um samd°gursfrßdrßtt. Avger­in mß sigast at vera tikin afturvirkandi eftirsum nřggja mannagongdin er lřst Ý aprÝl 2011 vi­ virkna frß 1. Januar 2010.

Um hetta argumentati­ um at ┴setingarlˇgin ž 1 stk. 2 ikki heimi­lar samd°gursfrßdrßtt til ž 25b skal halda, mß argumenti­ eisini vera galdandi fyri tey, i­ eru skattaßsett eftir somu stk. 1 Ý somu grein og somu lˇg. Tvs. allir A-skattgjaldarar. Ta­ vil so aftur siga at ongin A-skattgjaldari Ý F°royum hevur rŠtt til nakran frßdrßtt.
═ l°tuni eru fleir kŠrur undir vi­ger­ Ý °kiskŠrunevndunum um hetta. Summi av teimum, sum sigla undir NIS og NOR, hava eisini hendan trupuleikan, av tÝ at tey eru fult skattskyldug Ý F°royum.

Onnur starvsheiti:
═ frßlandavinnu eru onnur starvsheiti komin afturat teimum si­vandu. Umframt matrˇsar, střrimenn og skiparar, maskinmenn osfr, hava vit n˙ eisini meira projekt relatera starvsheiti. Eitt n˙ ROV (Remotely Operated Vehicle) operat°rar. Hetta eru smßir, ˇmanna­ir, fjarstřrdir undirvatnsbßtar, i­ gera undirvatnsarbei­i Ý samband vi­ ymiskar uppgßvur hjß skipum. Ka­alarbei­i, platform support osfr. F°royski maskinma­urin ni­ri Ý kontrolr˙minum hevur rŠtt til frßdrßttirnar sambŠrt ž 25b, men ROV operat°rurin, tvey dekk longur uppi, hevur ikki hendan rŠttin. Men fimm dekk longur uppi, hevur střrima­urin hendan rŠttin. Munurin tykist vera starvsheiti, hˇast hesi als ikki eru nevnd Ý lˇgini. Har ver­a bert or­ini ôsjˇfˇlkö og ôtŠnastaö nřtt.

Samd°gursfrßdrßtturin:
Vi­ kunnger­ini Ý 2005, setti Landsstřrisma­urin samd°gursfrßdrßttin sum flat rate 300 kr um dagin, har einasta treytin er full skattskylda Ý F°royum og at ein kann skjalprˇgva tŠnastu vi­ ˙tlendskum skipi, antin Ý 2 mßna­ir uttan slit ella 100 samd°gur innanfyri eitt 12 mßna­a tÝ­arskei­.
Hˇast hetta hevur Taks Ý fleiri umf°rum gj°rt royndir at ôstigbendaö samd°gursfrßttin. Seinast Ý 2006. Vi­ dˇmi, fyrst Ý F°roya RŠtti Ý 2007 og sÝ­an Ý Eystara LandsrŠtti Ý 2008, miseydna­ist hendan royndin.

N˙ ver­ur so roynt aftur. Hesafer­ ß tveimum frontum. Fyrst mˇtvegis 25b, sum nevnt omanfyri, og sÝ­an einari umsitingarligari avger­, sum helst ikki hevur l°gfr°­isliga heimild, um at tengja saman samd°gursfrßdrßtt og ôfrÝar fer­irö sambŠrt Skattalˇgini ž 60 nr.1.
Ta­ mß vera p˙ra burturvi­ at skatta fˇlk fyri eina rakstrar˙trei­slu hjß teirra arbei­sgevara. Sleppur Taks at gera sum tey vilja., missa vit nˇgv st°rv Ý ˙tlandinum. SÝ meir um hetta ni­anfyri.

ËlÝk vi­ger­ av lÝkum mßlum:
Ta­ tykist sum um einstaki mßlsvi­ger­in er avgerandi fyri hv°rja vi­ger­ ein fŠr frß Taks. Summi eru vŠl n°gd vi­ sÝna vi­ger­, tÝ alt er eftir bˇkini, sum teir skilja ta­. Onnur hava sÝtt dřra strÝ­, og tey hava ikki °ll somu trupuleikar.
Tann heilt stˇra frustratiˇnin eru tŠr stˇru eykarokningarnar, sum stava frß ˇsamsvari millum sjßlvvirkandi skipanirnar hjß Taks og samskifti vi­ norsku skattamyndugleikarnar. Ein r˙gva av fˇlki hava trupuleikar av hesum, men summi hava ikki.

═ sambandi vi­ samd°gursfrßdrßttin hava summi fingi­ fyrst Štlanarskriv vi­ svarfreist, sÝ­an skrivliga sta­festing og so eina skattauppger­, sum vÝsir ˙trokningarnar. Onnur hava fingi­, fyrst eina stˇra ˇgrunda­a rokning, so eitt ˇdokumentera inngjaldskort uppß eina minni upphŠdd, sum tˇ onki hald hevur havt Ý veruleikanum og so til seinast eini hissini telefonbo­ um eina uppaftur minni upphŠdd, sum svarar til at samd°gurfrßdrßtturin er strika­ur.
Sum nevnt omanfyri, hava rŠttiliga nˇgv av okkum kŠrt avger­ina hjß Taks um at samd°gursfrßdrßtturin er strika­ur, afturvirkandi til 2010.
Men so hitta vit fˇlk sum hava br˙kt samd°gursfrßdrßtt Ý 2010, uttan trupuleikar. Ikki er lŠtt at halda skil ß.

Huglei­ingar um kappingarf°ri F°roya:
Fyri eitt land sum F°royar, i­ er so °gvuliga tengt at fiskivinnuni, i­ so aftur kann vera rŠttiliga svingandi vi­ vei­im°guleikum og markna­um, mß ta­ vera rŠttiliga vir­ismiki at hava eina lutfalsliga stˇra vinnu, sum ikki hevur somu konjunkturgongd.
Men ˙tisiglarar eru fyri ta­ mesta mobil arbei­smegi Ý or­sins rŠtta třdningi. TÝ umframt at arbei­a uttanlanda, hevur ein stˇrur av hesum ikki endiliga t°rv ß at b˙gva Ý F°royum. Ofta ver­ur hildi at onkur smßveigis broyting Ý skattavi­urskiftunum ikki fer at reka fˇlk av landinum. Hetta er ikki rŠtt. ┴ facebook bˇlkinum hjß ˙tisiglarum, har umlei­ 400 limir eru, eru rŠttiliga nˇgvir samdir um at ta­ er bara ein treyt, sum skal l˙kast fyri at flyta av landinum; makin skal samtykkja. Tvs at verandi trupuleikar eru nˇg miki. Ein lÝtil snßvingarsteinur afturat, so fara fleiri.

Nˇgvir eru longu farnir. Vi­ familju. Summir teirra eru rŠttiliga argir um at Ý almenna kjakinum, vera makar og b°rn teirra rokna sum samfelagsbyr­ur. Har kemur ikki fram at makin oftast hevur arbei­i, rindar skatt og ber sÝna egnu vekt Ý samfelagnum. Og sk˙li og heilsur°kt til b°rnini, ver­ur mett sum ein samfelags˙trei­sla, heldur enn sum ein Ýl°ga Ý framtÝ­ina.
═ einum samfelag, sum strÝ­ist vi­ at fßa fˇlkatali­ longur upp, er hetta rangv°rg argumentatiˇn.
Tey , sum sigla vi­ norskum skipum og flyta til Danmarkar, uppliva at innt°ka teirra ver­ur skatta Ý Noregi og so gera skattamyndugleikarnir Ý Danmark ikki meira vi­ ta­. Solei­is tulka danir tvÝskattasßttmßlan. Hesi fˇlk gjalda tÝ oftast minni skatt enn tey h°vdu goldi Ý F°royum, umframt at livikostna­urin er lŠgri sum heild.
Teir, sum sigla vi­ td. Norskum AHTS Ý Brasil, sÝggja at normennirnir gjalda bara skatt til Noregs fyrsta ßri­. Eftir hetta gjalda teir bara Trygd, 7,8%.

Nakrir f°royingar, sum sigla vi­ hesum skipum, eru fluttir til Brasil. Familjubondini hava kanska ikki veri­ nˇg sterk til at halda teir Ý F°royum. So eru teir fluttir til eina bÝligari tilveru har, og summir hava stovna familju.
═ altjˇ­a sigling arbei­a vit saman vi­ nˇgvum ymiskum nationalitetum. Har sÝggja vit at td. bretar og spaniumenn gjalda ikki skatt, ella fßa skattin endurgoldnan, um teir eru burtur meir enn 183 dagar um ßri.

Tß ž 25b var­ til, var hetta helst fyri at betra kappingarf°ri F°roya um hesa arbei­smegi. Frßdrßttirnir Ý ž 33 nr. 13 kunnu vera upp til 92.000 kr ßrliga. Umframt at vÝ­ka f°royska arbei­smarkna­in almiki­, var ta­ eisini vi­ til at flyta nakrar DIS-arar yvir Ý skipanir har skattskyldan er Ý F°royum. Broytingin Ý samd°gursfrßdrßttinum Ý 2005 var vi­ til at styrkja hesa gongd. Til fyri stuttum var ein flyting frß DIS til norskar skipanir, hetta tÝ at l°nin var betur. Hetta hev­i vi­ sŠr °ktar innt°kur til f°royska b˙skapin. Men, sum ein avlei­ing av trupuleikunum sum greitt frß omanfyri, tykist gongdin n˙ heldur at vera hinvegin. ┌rt°kan er heldur lŠgri Ý DIS, men har slepst undan °llum hasum trupuleikunum vi­ Taks.
Vit kunnu at enda siga at ta­ eru fřra treytir fyri at F°royar kunnu gerast rŠttiliga kappingarf°rar um hesa arbei­smegi, og harvi­ uttanlandsinnt°ku teirra:

Ľ TvÝskattaavtalan ver­ur vird av f°roysku skattamyndugleikunum uttan allar hesar fl°ktu tulkingarnar, sum hava til endamßls at vinda ein dropa afturat ˙r tv°guni

Ľ ž 25b fŠr fri­ fyri st°­ugu ßkoyringunum frß Taks um samd°gursfrßdrßtt og ôfrÝar fer­irö

Ľ Norska Folketrygden kann dragast frß skattskyldugu innt°kuni Ý F°royum

Ľ Taks fŠr skil ß sÝnari umsiting, so sleppast kann undan hesum ˇvir­iliga keglinum og ˇney­ugum ˙trei­slum.

Sambart kanning hjß hjß Granskingardeplinum fyri Samfelagsmenning Ý 2009, sŠst at vi­ ßrslok 2008 arbeiddu 961 f°roysk sjˇfˇlk uttanlanda. Hesi h°vdu eina uttanlandsinnt°ku uppß umlei­ 320 miljˇnir og b˙skaparliga ßrini­ var mett til 620 miljˇnir. Men ßrini 2004 ľ 2008 var gongdin accelererandi. TÝ er onki forgj°rt Ý at halda at tali­ av fˇlki er vaksi til 1500 og at innt°kan og b˙skaparliga ßrini er vaksi tilsvarandi.

Hagt°l eru umbi­in. ┴hugavert ver­ur at sÝggja hvat tey vÝsa.

┌tisiglarar vilja ikki endiliga sleppa undan at gjalda skatt. Vit vilja bara hava eitt sindur av vir­ing fyri okkara Ýskoyti til samfelagsb˙skapin. Harafturat vilja vit hava fri­ til at arbei­a. Men framum alt vilja vit hava fri­ til at ver­a saman vi­ okkara familjum tß vit eru heima, heldur enn at br˙ka okkara frÝti­ til at berjast vi­ Taks.

Vinarliga
Dßnjal Jßkup Meinertsson

Nevndarlimur Ý FrÝtÝ­arfelagnum Antares, ßhugafelag fyri ˙tisiglarar










F°royskir fiskimenn uttanlands

Vitja okkum ß Facebook




LOGO

LOGO



T═đINDABRĂV

Ni­anfyri ber til at tekna seg fyri hald av tÝ­indabrŠvi frß felagnum:

  


Ynskja tygum ikki longur at fßa tÝ­indabrŠv, so ber til at br˙ka knappin strika omanfyri.